Slapp med skrekken!!

Jeg ante ingenting da jeg svarte tlf fra mamma i dag. Hun lurte på om jeg hadde lest lokalavisene, men jeg hadde ikke kommet så langt enda. -Ja, det står på forsiden i begge to, sa hun, og da må jeg innrømme at hjertet begynte å slå litt fortere. Hva har skjedd nå? Er det noe alvorlig? Si hva det er da mamma!! Så kom hele historien, og jeg ble ikke akkurat mindre skjelven av det. De hadde vært på tur i helgen, og måtte over en hengebru. Det gikk bra den ene veien, men når de skulle tilbake raste hele greia sammen. De havnet under vann, og satte seg delvis fast i brua, men det gikk bra med alle sammen. De slapp unna med skrekken, og noen blåmerker. Mamma fortalte at det var mange tanker som gikk gjennom hodet akkurat der og da... Pappa hadde gått over brua alene i forkant, han skulle fotografere resten av følget i det de gikk over brua. Han fikk nok helt andre bilder enn hva han hadde planlagt.

Her har brua falt sammen, og alle har kommet seg over vann, ingen er skadd annet enn et blåmerke her og der. Det kan ikke ha vært noe hyggelig og stå å se på det som skjedde. Pappa fikk ikke tatt bilde før han så at alle var ok og over vann. Etter dette hadde de altså enda et stykke å gå til bilen, ca en halvtime. Mamma sa at hun ikke la merke til kulden, kanskje sjokket døyvde det.
Her kan du lese det som står i lokalavisen: Raste i elva da brua sviktet.
Her kan du høre en av de som var med fortelle om hendelsen.

Jeg er så glad for at det gikk bra!!